(2Mos 26:15-30)
 

Plankene og Stengene.

2 Mos 26, 15-30

La oss nå undersøke hvordan huset er bygget. Det ble bygd i tre, av store planker. Hver eneste planke var 10 alen høy (5 meter) og 1,5 alen bred (75 cm). Alt i alt var der 48 slike planker. Den samme tresorten som ble brukt til å bygge alteret, akasietre tre, ble brukt også for å bygge tabernaklet. Treet som vokste opp av jorden, taler derfor også her om det faktum at den Herre Jesus var et virkelig menneske, født av en kvinne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gull

En enorm mengde gull måtte til. Gud hadde i sitt forsyn gitt israelittene dette, sammen med andre skatter, da de forlot Egypt (2 Mos 12,35-36). Inne i helligdommen må gullets glans ha vært et vakkert og samtidig et fryktinngytende syn!

Det kosteligste metall, gullet, finner vi omtalt gjennom hele Bibelen fra 1 Mos 2 av, hvor vi leser om Edens hage. Ned gjennom historien har gullet vært gjenstand for menneskets begjær på en helt spesiell måte. Også i beskrivelsen av det nye Jerusalem i Åp 21 finner vi en overflod av gull. Det sies at byen har Guds herlighet og at den er bygget av rent gull. Gull taler om himmelen, om Guds herlighet.

Trematerialet i plankene framstiller Kristi sanne menneskelighet, mens gullet framstiller hans guddommelige herlighet. I sin vandring på jord var han både Gud og menneske i èn person, Gud åpenbaret i kjød (1Tim 3,16). Ved første blikk så folk kun hans menneskelighet, bare noen få oppdaget gullet, hans guddom. For Faderen var det motsatt, akkurat som med plankene i dette huset, så han først gullet, sin Sønns guddom. Men Faderens øye så mer, skjult inni var hans sanne menneskelighet.

En kristen ligner også en slik planke av tre, han er et menneske på jorden. Men han er likesom dekket med gull. Dette er selvsagt et stort under, men Bibelen sier at alle troende, hvert eneste Guds barn, er kledd med Guds rettferdighet (2 Kor 5,21). Akkurat som den fortapte sønn i Luk 15 fikk den beste kledning fra sin far, så kan hver eneste troende si: ‘Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens kledning, i rettferdighetens kappe har han hyllet meg' (Jes 61,10).

Likesom gullet dekket plankene, er den troende ‘et menneske i Kristus' (2 Kor 12,2), derfor er han kledd med himmelsk herlighet.

Gud bor i Kristus

Plankene som var dekket med gull dannet veggene i tabernaklet. Stedet hvor Gud bodde. Senere kom Guds Sønn til jorden. Da bodde Gud i ham, i den Herre Jesus, ‘ at

hele fylden skulle bo i Ham' (Kol 1,19).

Gud bor i hver eneste troende

Etterat Kristus gikk til himmelen, er hver eneste troende et tempel som Gud den Hellige Ånd bor i. ‘Eller vet dere ikke at legemet deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere' (1 Kor 6,19).

Gud bor i menigheten

Disse plankene som sto tett ved siden av hverandre, dannet Guds bolig på jord. På samme måten er det en Guds bolig i våre dager. Det er Guds hensikt at alle troende sammen skulle danne det hus Gud bor i i dag. Nå bor nemlig ikke Gud i et materielt hus av gull, eller i et steintempel som i Salomos dager.

Guds hus er den levende Guds menighet, slik det står i 1 Tim 3,15. Ef 2,22 lærer oss at de troende er bygget sammen til en Guds bolig i Ånden. Det skulle jo være klart nok! ‘Vi er Hans hus' sies det i Hebreerbrevet. De troende i det Nye Testamentet dannet Guds hus, akkurat som alle troende gjør det i dag.

Sammen danner alle Guds barn Kristi menighet. De (slik Peter uttrykker det i det andre kapittel av sitt første brev) er ‘som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap.' Denne sannhet lar seg fremdeles praktisere!

Det er synd at troende ikke lenger står sammen skulder ved skulder slik som plankene gjorde det i tabernaklet. Vi vet dessverre at splittelser har funnet sted blant de kristne og slik spredt dem fra hverandre. Etter menighetens begynnelse, slik den er beskrevet i Apostlenes gjerninger, var det enhet blant de kristne en kort tid. Paulus skrev til korinterne på denne måten, ‘Dere er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem . . .' (2 Kor 6,16). Det er mulig også for oss å kjenne denne enhet av alle sanne Guds barn. Vi kan komme sammen på dette grunnlag, ‘legemets' enhet. Dette kan bli virkeliggjort og erfart selv i dag. Vil han som bestemte hver eneste detalj når det gjalt Israelsfolkets jordiske tilbedelse, ikke lede sine barn i vår tid også? Det vil han helt sikkert! Men hvor skal vi finne denne ledelse? Hvor ellers enn i Guds ord?

Når vi, i samsvar med Guds ord, skiller oss fra de vantro (2 Kor 6,17), og går sammen med de som kaller på Herren av et rent hjerte (2 Tim 2,19-22), da kommer vi sammen til den Herre Jesu navn. Å samles i, eller til, hans navn er å samles rundt ham selv. Da er den Herre Jesus vårt midtpunkt. Han leder. Han er autoriteten. De som kommer sammen på denne måten har hans løfte, gitt i Mat 18,20, at han vil være i deres midte.

Var alle disse plankene uten forbindelse? 2 Mos 26,26-29  Nei, det var de ikke. Akkurat som stavene i en tønne blir holdt sammen av tønnebandene, så var der fire tverrbjelker, stukket inn i gullringer, som holdt plankene sammen og fikk dem til å stå støtt. I begynnelsen, da menigheten nettopp var blitt dannet (Apg 2), var det også fire ting som holdt dem sammen. Vers 42 sier at de holdt trofast fast ved

apostlenes lære,

samfunnet,

brødsbrytelsen,

og bønnene.

Utenom disse var det èn tverrbjelke som ikke kunne sees fra utsiden. Den gikk tvers gjennom plankene midt inne i dem. Denne tverrbjelken ligner kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd (Kol 3,14).

Grunnvollen

2 Mos 26, 19-25

Grunnvollen til dette huset måtte være ganske solid, for det sto rett på ørkensanden. Det viktigste når det gjelder byggingen av et hus er selve grunnvollen, den må være massiv. Den guddommelige arkitekt hadde bestemt at fundamentet på hans hus skulle bestå av store sokler av sølv, der hver sokkel veide omtrent 45 kilo. To sokler ble plassert under hver planke. Hver planke hadde to tapper festet ved den nedre enden, og i hver sølvsokkel var det et hull. Hver av tappene passet i en av hullene i sølvfundamentet. Hvilken kostbar grunnvoll!

Sølvet

2 Mos 30, 11-16; 38, 25- 28

Hvor kom alt sølvet fra? Gud hadde bedt Moses å telle folket, alle menn fra 20 til 50, skulle registreres. Alle som var med i denne tellingen måtte betale med sølv. Det ble kalt løsepenger, eller forsonings-sølv. Forløsningsprisen var den samme for alle, både den rike og den fattige måtte betale en halv sekel sølv. Dette prinsipp er det samme også i dag, en person blir bare reknet blant det sanne Guds folk, som en som tilhører den Herre Jesus Kristus menighet, når forløsningsprisen har blitt betalt for han eller henne.

Tabernaklets grunnvoll ble laget av dette sølvet. For hver av de 48 plankene var det to sokler. Hele Guds hus og hver enkelt planke hvilte altså på den forløsningsprisen som var blitt betalt.

Gjennom hele Bibelen blir sølvet brukt som betalingsmiddel. Abraham kjøpte en mark for 400 sølvpenger. Josef, en ung mann, ble solgt for 20 sølvstykker, mens Judas solgte sin Mester for 30 sølvpenger. I noen språk er ordet for sølv og ordet for penger det samme. Bibelen bruker sølv som et bilde på den pris Kristus betalte for å gjøre forsoning. Den prisen var hans dyrebare blod. Hvilken kostbar pris!

Guds hus er i våre dager grunnlagt på den samme grunn, forsoningens pris, den høye pris vår forløser måtte betale for vår forløsning. De tanker vi finner uttrykt i dette Guds hus, og som har blitt realisert i menigheten, kan bare være av guddommelig opprinnelse.

Vi er ikke forløst, eller kjøpt, med sølv eller gull, men ved Kristi dyrebare blod, som av et lam uten lyte eller flekk (1 Pet 1,18-19).


 

Bordene og stengene var laget av Akasie tre kledd med hamret Gull, som stolpene til inngangen til Helligdommen. Det var 20 planker på hver side på nord og sør og det var 6 planker på vest siden av Tabernaklet, pluss to bord på hver side til og sammenbinde vest siden ved hjørnene.

Plankene ble holdt i sammen med fem stenger og den midterste gikk tvers igjennom plankene som du kan se på bildet.
 
Før vi betrakter Helligdommens konstruksjon og detaljer, er det en fordel å forstå betydningen av Guds tilstedeværelse i Bibelen.

Den første omtale om Guds hus er når Jakob hadde en drøm ved Betel (Guds hus), når han flyktet fra Esau (1Mos 28:10-22). Dette er bekreftet når Jakob vendte tilbake til Betel (1Mos 35:1-15): Gud viste seg for ham der, Guds hus var der.

Gud åpenbarte seg for Moses på fjellet Sinai og viste ham beskrivelsen av Tabernaklet og gav ham de ti bud. (1Mos 34:28). Tabernaklet ble Guds hus der i ørkenen. (1Mos 25:8-9).
Seinere i Israels historie, Templet ble bygd i Jerusalem: Gud var til stede i Templet på fjellet Sion i Jerusalem. (Salm 132:13-14). På grunn av Israels frafall, flyttet Guds Herlighet fra Templet og var ikke lenger hans vile plass.

I Ny Testamente kan vi lese:

Jesus Kristus er " Ordet (som) ble kjød og tok bolig (tabernaklet) iblant oss" (Joh 1:14). Gud tok bolig i Kristus; som apostelen Paulus skriver" For i ham bor hele guddommens fylde legemlig" (kol 2:9).
Dessuten, dem som tror på Herren Jesus Kristus blir en vile plass for Gud: Paulus ber om at Kristus må bo ved troen i eders hjerter" (Ef 3:17); " Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?" (1 Kor 6:19).
Derfor, legemlig, de troende i Kristus er Menigheten, som Paulus skriver "i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden." (Ef 2:21-22), " ...at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
" (1Tim 3:15).
I slutten av Ny Testamentet kan vi lese: "Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud;" (Åp 21:3), Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og han førte mig i ånden bort på et stort og høyt fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud
(Åp 21:2,10).

I gjennom Bibelen, Forventer Gud at hans herlighets åpenbaring skal ha plass Hos hans folk som til hører ham.

La oss vende til bake til plankene som var dekket med gull plater i Tabernaklet, denne dobbelt symbolikken av tre og gull kan vi forklare som følgende:

1. gull: det første stedet vi kan lese om gull i Bibelen er 1 Mosebok 2:11-12. det var 'i fjellet' allerede, som skapt av Gud, Det var skapt direkte av Gud, gull står for guddommelig sannhet.

2. tre: fordi tre vokser opp av jorden, og fordi Adam var skapt av Gud fra noe han allerede hadde skapt (fra jordens muld), tre står for 'menneske', som i Salm 1:1-3.

I følge 1.Mosebok 26:15-30, ble tre plankene er laget av akasietre som nevnt tidligere i vers 15-16. Gud beskrev målene til plankene og antallet og at de skulle stå opp reist, hvilende på sølv føtter. Også stengene ble nøye beskrevet. "Plankene skal du kle med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes i, skal du gjøre helt av gull; tverrstengene skal du også kle med gull. " (2Mos 26:29). At tre plankene måtte kles med gull viser oss at menneske naturen må bearbeides av Gud ikledd hans Guddommelige natur. Peter gir oss denne forklaring: "og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten" (2 Peter 1:4).


Vi må bli tre planker som står oppreist på sølv føtter, ikke vaklende og lengtende til kjøtt grytene i Egypten (4Mose 11:5-6). Treet vokser ikke lenger i jordsmonnet og heller ikke i ørken sand. Mellom tre plankene og ørken sanden er det utmålt en bestemt mengde med sølv: to sølv føtter, hver på 57 kilo. Sølvet er i skriften brukt som et anskaffelses og forsonings middel for et liv (20 sølv sekels for Josef i (1Mose 37:28, 30) Sølv penger for Jesus i (Matt 26:14-15). Når tre plankene står urokkelig i sølv soklene vitner det om at vi tilhører Gud; vi bekjenner "vi tilhører ikke lenger oss selv, vi har blitt kjøpt med en pris" (1Kor 6:19-20). Når vi står i sammen som mange planker, da kan han over stryke oss med gull (Guddommelig natur).

Det var fem stenger, fire var plassert på utsiden av plankene og var tredd igjennom gull ringer, den femte stangen gikk tvers igjennom plankene i sentrum. Det er to fortolkninger om de fem stengene:

De taler om ydmykhet, saktmodighet, tålmodighet og kjærlighet og de bånd av kjærlighet som skaper enhet, i Ef 4:1-3, formaner Paulus oss: Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

De viser hen til de fem nåde gavene som Kristus gav oss til oppbyggelsen av hans menighet: apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer, i Ef.4:11

Etter som plankene var over strøket med gull, menneskelig natur dekket med Guddommelig natur, synes dette å være riktig. Tragedien i kirkens historie i vår tid er at disse nåde gavene ikke er brukt til å bygge Guds menighet, men heller til å dekke menneskelige motiver. Tre plankene og tre lukten har skint i gjennom.

Du passerer gjennom Forhenget til Helligdommen inn til det første rom, gullet av plankene skinner over alt under dekke teppet med kjerubene. Dette er hvor en hver Kristen må stå i hellighet og renhet. Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennom, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! (1 Tes 5:23). Innen for denne rammen av Gudommlighet finner vi: Skuebrøds bordet, Lysestaken og røkofferalteret.