Ofrene i gamle testamente.        
                                      (3Mos 1 to 7)                                         
Brennoffer MatofferFredsofferetSyndoffer Skyldoffer

 

                           

 

                           

 

 

 

 

           Der er 7 ting som karakteriserer brennofferet:(3M 1:3)

Nr.1. Det tilhørte Herren. Dette kommer fram i v. 2, 5 og 9. 3M 1:2 3M 1:5 3M 1:9 Offeret ble bert frem på alteret. Alteret var Guds bord. (se Mal 1:7) La oss se på Det Nye Testamente motebildet. (les Heb 9:14) Merk disse to utrykk: " Sig selv "-" for Gud" Det heter ikke her at han bar frem sine gjerninger o.s.v., men" seg selv" Husk! ikke for mennesker men for Gud bar han seg frem. Når vi leser om brennofferet må vi ikke glemme at det stilles først i rekken. Dette sier oss at Kristus satte Guds krav først og der etter våre.

Nr.2. Ofring av et liv til herren. Vers 5: 3M 1:5: " Og han skal slakte den unge okse for Herren åsyn- ". Nytestamentets motbilde. La oss sammenligne Heb 10:5 og Mark 10:45 Her må vi endelig huske på og holde klart, at Kristus i alle deler var vår representant. Jesus begynte ikke med, som syndoffer, at dø for våre synder, men med at gi seg selv med hele sit liv hen til Gud. Og først når han det hadde gjort " døde han engang for synden"

Nr.3. Brennofferet var et frivillig offer. Vi leser i vers 2:3M 1:2" - Når noen vil bære fram for Herren et offer." Og likeså i 3M 22:18 Brennofferet nevnes her som det frivillige offer til Herren. Det er dette hva Gud vil ha ikke av tvang men frivillig. Til dette var alene Kristus dugelig. La oss vende oss til Det Nye Testamente og se hvor og hvorledes Kristus begynte sin oppgave. Heb 10:5-7 Her begynte han. Utførelsen av Faderens vilje var det første på hans program. Intet gikk foran det. La oss lese Joh 6:38 og Joh 5:30 Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og al hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn. Men at leve sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34 Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——- tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.

Nr.4. Brennofferet ble fullstendig oppbrent på alteret. Dette er kanskje det mest fremtredende ved dette offer. Og av den grunn har det sannsynligvis fått sit navn: brennofferet. I de andre offer som matofferet og takkofferet blev kun en del oppbrent, men det øvrige tilfalt de ofrende. Men av brennofferet fikk Aron selv intet; Gud fikk alt sammen. Dette er meget betegnende. Når Aron opptrede alene som yppersteprest, så var han et forbilde på Kristus. Nu, vel, av brennofferet tok Aron ingen ting for seg selv. Han la det alt sammen på alteret til Herren.(se:3M 1:9) Som motbilde leser vi først Joh 14:30f Hvor gikk han så hen? Til Golgata! Hvorfor? Fordi han - elsket Faderen, og gjorde så som Faderen hadde befalt ham! Og denne veien til korset kan du lese: Fil 2:5-8 "Av seg selv ga avkall——, fornedret han seg selv—-, han blev lydig inntil døden—-, ja korsets død!" Og Jes 53:12"- han uttømte sin sjel til døden." Kristus gav alt til Gud. Derfor heter det:" Presten skal brenne det alt sammen på alteret"

Nr.5. Vi leser i 3M 1:9 Brennofferet var for Herren en velbehagelig duft. Kan vi ane, hva Kristus var for Gud da han hang naglet til korset? Om brennofferet leste vi: "- skal ofre en han uten lyte-" Og i Heb 9:14 kan vi lese "- han som....bar seg selv frem som et lyteløs offer for Gud -". Les også Ef 5:2 og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. La oss nå betrakte 3M 1:6-9 Denne oppdeling av offeret var særegen for brennofferet." "Huden" på dyret var jo det ytre åpenbare "dekke", der skjulte dets indre, edlere deler. Men her på alteret blev huden fjernet og de indre deler ble lagt frem for Herren stykke for stykke. Og når således hver enkel del var blottet for Herrens åsyn, blev alt sammen brent til en velbehagelig duft for Herren. Det vil si, at offeret var Gud behagelig helt igjennom. Det var ikke bare det ytre, men også dets indre deler som var "uten lyte". Guds krav er ikke bare at "huden", vårt ytre, skal være "uten lyte". Han krever at hvor innerste vesen skal være ham en velbehagelig duft. Når huden taes av hva så? Svarer vårt indre til vårt ytre? Kristus sier: " Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. Matt 23:25 se også Luk 11:39 Jesus Kristus var det fullkomne brennoffer, dertil sa hans far" Dette er min sønn den elskelige, i hvem jeg har velbehag!" Mark 1:11

Nr.6. Brennofferet utvirker anerkjennelse hos Gud. 3M 1:4 Ved håndspåleggelse gjordes offeret og den ofrende til ett. Etter håndspåleggelse så Gud i offeret de ofrende Og nu blev der ikke lenger spørsmål om vad de ofrende var, men hva deres offer var. Vi som ikke var til behag for Gud blir i gjennom offeret til en velbehagelig duft for Herren. Gud så deg og meg i alt hva Kristus gjorde og var. Ved hans død er vi alle døde, vårt gamle menneske blev korsfestet med ham. Heb 10:10 Rom 6:6

Nr.7. Brennofferet var et bestandig offer. Du kan lese i 3M 6:2Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen. Slik skal alterilden holdes brennende. Hvor underfullt er ikke dette. Mens nattens uhyggelige mørke ruget over den mektige leir-; mens de trette ørkenvandrere sov i sine telt, mens andre lå våkne og knugedes av bekymringer og tvil og kanskje frykt for at Jehova hadde forkastet sitt folk, så lå der inne i helligdommen et stedfortredene offer på alteret og steg opp som et velbehagelig duft for Herren. Og i dette lyteløs offer var den stor leir antatt (akseptert, anerkjent) hos Gud! For Kristi menighet på jorden er det nu natt. Paulus sier i Rom 13:12" det lider med natten -". Stillingen synes mørk. Nattens stille søvnsvangre mørke tynger på mange som plages av tærende tvil og bekymringer. Merker ikke også du at det er natt? Hvordan skal det ende? Skal helvetes porter få overhånd? Har vi fortjent noe annet? Nei! Men hør også i denne natt ligger der et stedfortredende offer på alteret og brenner til Guds velbehag. Du finner dette i Heb 9:24: Kristus gikk....inn i selve himmelen, for nu at åpenbares for Guds åsyn for hvor skyld. I ham er menigheten representerte i himmelen. Vi kan lese i 3M 6:6 En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne.

EVIGVARENDE ER DENNE VERDI AV KRISTI OFFER.

Klikk her for å gå tilbake til Valg av offer

Mat offeret
(3Mos 2:1-16; 6:14-23)

I matofferet har vi en forbilledlig fremstilling av Jesus fullkomne person. Dette vil gå meget klart frem ved betraktningen av: Matofferet forskjellige deler.
Matofferet besto av 4 deler:

1). Fint mel: Knust hvetekorn.               les om brystplaten trykk her:  
2). Olje.
3).Virak
4). Salt 

Dette offer er helt forskjellig fra brennofferet. I brennofferet ofredes et liv—-i matofferet ikke. I brennofferet blev alt oppbrent— i matofferet kun en del. I matofferet har vi en forbilledlig fremstilling av Jesu fullkommen person. Dette vil gå meget klart frem ved betraktingen av: MATOFFERETS FORSKJELLIGE DELER.
Motbilde til alle disse deler i Kristi fullkomne person som Gud og menneske finner vi i Ny testamente

                                      1). Det fine mel.

La oss gå til Joh 12:23f ; Joh 6:32f; Joh 6:41f; og Joh 6:51 I alle disse vers skal vi merke oss følgende utrykk: "Josefs sønn" "Levende brød" "Komet ned fra himmelen" "Menneske - sønnen" Alle disse utrykk taler om Kristus som - menneske. Jesus betegner seg som hvetekorn og som livets brød.

2. NESTE BESTANDDEL VAR OLJE.

Denne bruktes i matofferet på to måter. 3M 2:1 3M 2:4 I følge v.1og v.4. blev matofferet:

1) blandet med olje. 2) overstrøket med olje.

Og vi skal nu se at denne dobbelte bruk av oljen også finner sitt motebildet i Kristus. La oss lese: Matt 1:18 og Luk 1:35. Her har vi motebildet det fine mel blandet med olje. Som oljen var blandet i og forenet med det fine mel, var den guddommelige natur, ved unnfangelsen av den Hellige ånd, forenet med den menneskelige natur i Kristi person. Les disse skriftsteder; Matt 3:16og Apg 10:38 Dette er matofferet overgydt med olje. Kristus var ikke bare på en overnaturlig måte avlet ved den Hellige Ånd, men som sådan blev han salvet og innviet til sin tjeneste av den Hellige Ånd. Og i kraft av denne salvese var det han gikk omkring og gjorde alle sine gjerninger. Og fordi alle hans handlinger var utøvet i kraft av Guds egen Ånd, var alle hans gjerninger behagelige for Gud.

3. OFFERETS VIRAK.

Som vi tidligere har nevnt blev en del av matofferet brent til velbehagelig duft for Herren. Motebildet til den velduftende viraken finner vi i Jesus tjeneste. La oss lese Joh 17:4 Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Jeg har herliggjort deg! Slik kunde Jesus henvende seg til Faderen, når han var ferdig på jorden. Og hvor slående passer ikke dette på Menneskesønnen? Han tok aldri noen ære for seg selv, men gav alltid til enhver tid. Faderen al ære!

Nr.4. SALT

Det var den fjerde del av matofferet. Og dette måtte aldri fattes på hans offer. Salte taler om at vedlikeholde og bevare. Og for at matofferet ikke skulle tape sin smak og verdi, så skulle altid Guds bevarende forbundssalt være på alteret. La oss nå se på de ting som var forbudt å blande sammen med matofferet. Les i vers :3M 2:11 Intet matoffer skulle tillaget med noe som er syret. Hva er surdeigen i skriften et billede på? Dette kan skriften selv gi oss svar på. La oss se 1Kor 5:8 Etter dette er surdeigen et billede på ondskap og synd. Det neste som var forbudt i matofferet var honning. Les 1Kor 5:8 Honning er et billede på det som i og for seg er godt i vår natur, men som har lett for at utarte til det som er ondt. Selv det beste i menneskes naturen må byttes ut med Kristi natur og sinnelag.

Hos ham var MELET, OLJEN, VIRAKEN og SALTET riktig blandet. 

MATOFFERETS FORSKJELLIGE TILBEREDELSE. 

Om dette kan du lese i; 3M 2:4-7

1. BAKT I OVN 2. STEKT PÅ HELLE. 3. STEKT I PANNE.

I alle tre tilfellene var offeret utsatt for ildens påvirkning. Men offeret kom ikke selv i berøring med ilden. Ildens påvirkning er livets lidelse og prøvelse igjennom dette blir vi formet etter vår skaper billede. Les: Heb 2:17f Hvem har del i matofferet? Når du leser i 3M 6:7-11 finner vi følgende utrykk:

1. Det som blir til overs derav, skal Aron og hans sønner ete.
2. Enhver som rører ved dem, skal være hellig.
3. Alt mannkjønn iblant Arons barn kan ete det. Aron og hans sønner utgjorde presteskapet. Og matofferet var således presteskapets måltid. Dette er et skjønt billede på menighetens stilling til Kristus.

 

Klikk her for å gå tilbake til Valg av offer

Syndofferet.
(3.Mos,4:1-12)

Syndofferet vis blod ble bert inn i Helligdommen.

Vi er nå kommet til offeret for synd. Og dette er meget forskjellig fra de øvrige ofre. Særlig er det tre ting, som dette offer skiller seg ut fra de forrående.

1). I de tre første fant vi noe som var til en velbehagelig duft for Herren. Men i syndofferet finer vi intet sådant.

2). I de tre første så vi en del ble oppbrent på alteret. Men ikke i syndofferet. Her ble alt offeret oppbrent utenfor leiren.

3) I de ovennevnte ofre var selve offeret det mest fremtredende. Men i syndofferet er det blodet, som inntar den største plassen.

I følge 6.-7. vers, anvendte blodet på tre forskjellige måter. Eller rettere: Det blev stenket på tre forskjellige steder.

1)  Foran forhenget.

Helligdommen var Guds bolig. Og syndofferets blod, blev således stenket og brakt inn i Guds egent nærver. Det forsonet Gud og utgjorde den grunn på hvilken Gud kunne bo iblant sitt folk uten å fortære dem.

2)  På røkofferalteret.

Dette alter var stedet for deres tilbedelse. Blodet her utgjorde således grunnen for folkets tilbedelse av Herren.

3).  På brennofferalteret.

Dette stod innefor forgårdens port. Det første som møte vårt Øye, når vi gikk inn i forgården var brennofferalteret. Og blodet som stenkets her utgjorde deres rett og adgang til Herren.

Syndofferets  tilstrekkelighet

Syndofferet omfatter selve synden - all synd. Videre skal vi se, at Kristus som vårt syndoffer var et fullt tilstrekkelig offer. For at gjøre det klart skal vi vende oss til Heb.10: 1-4:

"For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. Ellers Vilde de jo ha opphørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger Vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset. Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder; for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder."
Leses disse vers igjennom med ettertanke, så er noen videre forklaring overflødig.
Enhver ser meget klart , hvor utilstrekkelig de gamle symbolske offer var. De kunne aldring en gang for alle bortta synden. Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomne telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.
Heb. 9:11-12

Dette ene offer var nok.

Klikk her for å gå tilbake til Valg av offer

Skyldofferet.
(3Mos 5:1-17; 7:1-10)

Som vi ser handler dette avsnitt om et nyt offer. Nemlig skyldofferet. Det har meget tilfellets med syndofferet. Begge offeret er nemlig, som vi ser, offer for synd.
Forskjellen mellom dem er, at det ene behandler synd og det andre skyld.
Eller: Syndofferet taler om vad vi er av naturen, om synden i oss, men skyldofferet taler om vad vi gjør, om den skyld vi pådrar oss ved våre handlinger.
Og Gud være takk, at vi også har et offer, som løser vanskeligheten med hensyn til våre daglige synder og feilgrep.
I skyldofferet er det særlig to lærdommer som vi nu skal stanse ved.

Disse er:
1). Skyldofferet lærer, at ved Kristi offer er både den fullkomne hellighet og den våkne samvittighets krav blitt tilfredsstillt.
Kristus som skyldoffer:  (Esaias 53:10)
¶ Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.

2). Syndofferet lærer oss, at ved forløsningen i Jesus Kristus har Gud opprettet mere enn synden brøt ned.
Ved frembærelsen av skyldofferet heter det: Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer - væren, så han får forlatelse.

Med andre ord: Kristus som syndoffer frigjør meg i spørsmålet om rettferdiggjørelse, men Kristus som skyldoffer frigjør meg i spørsmål om helliggjørelsen.

Klikk her for å gå tilbake til Valg av offer

Fredsofferet(Takkoffer)

(3Mos 3:1-17; 7:11-36)

For bedre at kunde fatte betydningen av dette offer, skal vi først merke oss forskjellen mellom fredsofferet (takkoffer) og de øvrige offer.
I mattofferet så vi at intet liv ble ofret og intet blod ble utgytt.
Men i takkofferet finner vi begge deler.
I brennofferet blev alt brent på alteret.
Men av fredsofferet (takkoffer) brennes der kun en del.
I brennofferet så vi at alt tilhørte Herren.
Men ikke så i fredsofferet (takkofferet)

Dette offer deles i tre deler:
1).Herrens del.  2).Arons del   3).Arons sønners del.

Dette utgjorde et fellesmåltid for Herren og presteskapet, Herren og prestene samlet seg rundt det samme bord og tilfredsstilte seg av det samme offer. De hadde samfunn med hverandre.
Fredsofferet (takkoffer) i nytestamentlig lys. La oss lese 1 Johannes 1:3 "det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, for at og I kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus."
Slik som Aron og hans sønner hadde fått et fredsoffer (takkoffer) at dele med Herren til lovprisning, slik har også vi, som prester, fått et offer som Gud og vi nyter og gleder oss over sammen.
Om fredsofferet (takkoffer) leser vi at Gud fikk sin del først. Den første som blev tilfredsstillet ved Kristi offer var Faderen selv." Dette er min sønn den elskelige, i hvem jeg har velbehag!" Dette sitt offer har han i uendelig nåde skjenket til sin menighet.
I Lukas 15:23-24 leser vi:" Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade."
Faderen ville at den tilbake vente sønn skulde nyte det samme måltid som han selv.
Og de skulde ete det sammen ved samme bord. For han sa: "La oss ete." En feles glede.
La oss nå se hvorledes fredsofferet (takkoffer) deltes. I (3Mose 3: 3-5 ) leser vi om den delen som skulle ofres til ildoffer til Herren.

1). FETTET.
2). NYRENE.
3). LEVERLAPPEN.

Og Arons sønner skal brenne det på alteret sammen med brennofferet.
Dette var altså Herrens del av fredsofferet (takkoffer).
Og som vi ser, bestod denne del av alle innvortes skjulte og edlere deler.

Prestenes del finner vi i kap. 7: 31-34: "Brystet skal høre Aron og hans sønner til. Og det høyre lår skal I gi presten som gave av eders fredsoffer (takkoffer).

Presteskapets del:

1). SVINGBRYSTET
2). LØFTESLÅRET:

Brystet og låret er skriftmessig for kjærlighet og styrke. Der vil alltid være dybder og hemmeligheter i Kristi offer. Og disse vil stå som Herrens del. Men det vi har mest behov av har Herren gitt oss: brystet og låret. Gud har gitt presteskapet, menigheten, dette som en evig rettighet. Vi kan regne med Kristi kjærlighet og styrke som vår del.

La oss se på fredsofferets (takkoffer) lov.

Her skal vi lese to værs fra denne lov: (3Mos 7:13)
"Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrene kaker."

La oss også lese 3Mos 7:20:

" Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk."

La oss se på den skriftlige dybde i disse to værs.
Først heter det, at offeret skal etes sammen med syrene kaker.
Men så leser vi i v., at dersom der fantes urenhet  på den som åt av fredsofferet (takkoffer) , da skulle vedkommende utryddes. Her blev urenheten strengt forbudt.
Skriften sier at Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
La oss se på forskjellen i nytestamentlig lys: ( 1Joh 1:5-10)
Det åttende vers her lyder slik: "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss"
Dette taler om surdeigen, eller synden i oss, i vår natur. At den som har samfunn med Faderen og hans sønn, har synd i seg, er så uimotsigelig sant, den som nekter det dårer seg selv.
La oss lese vers 6-7: " Dersom vi sier, at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.
Dette taler om synd på oss.
Men hva er nu forskjellen mellom disse to ting? Jo, synden i oss kan ikke hindre eller avbryte vårt samfunn med Herren. Og det fordi at Gud engang har fordømt synden i kjødet. Så husk vi står ikke i gjeld til kjødet. "¶ For om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud." (1Joh 3:20-21)

Og denne frimodighet kunne presteskapet nyte av i fredsofferet (takkoffer) feleskap ved Herrens bord.

Men ikke så med synden på oss. Om vi tillater synd i vår vandring, så avbrytes vårt samfunn med Faderen, samtidig med at vi tillater synd på oss, er at si, at en hellig Gud tar det let med synd.
Og da lyver vi!
Ta det ikke let med synden i ditt daglige liv. Tillatt ikke at den synd som bor i deg få rom til å åpenbare seg i form av synd på deg.
Vandre i lyset Gud er lys og i dette lys må vårt liv føres. Bekjenne dine synder, ved å gå denne vei, og bevare et åpent og fortrolig forhold til  Herren, skal vi ha seier i vårt liv og bli frelst fra synden på oss.
At kjøtte av fredsofferet (takkoffer) skulle etes den samme dagen det ble ofret, står i umiddelbar forbindelse med vår erkjennelse av offeret skriftlige og åndelige betydning. Det som blev liggende til morgenen skulle ikle etes men brennes opp med ild på den tredje dag. Vårt samfunns måltid må inn tages samtidig som våre sinn er opptatt med slaktingen av offeret. Det vil si at offerdyret ved din håndspåleggelse inntar den fordømmende stilling innefor Gud. Du skal i dette offeret selv slakte offerdyret, mens presten skal sprenge blodet rundt om på alteret. Av dette skulle vi lære at alt som ikke står i umiddelbar forbindelse med Jesu Kristi offer, har intet som helst verdt for Gud. Det duger kun til at brennes opp. Skriften taler om det livet som bærer torner og tistler, ikke duger til annet en å brennes.
Så la oss da tre fram (i dette samfunnsmåltid) med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. Den som eter den tredje dagen av fredsofferets (takkoffer) kjøtt, har Herren ikke behag i. Det skal ikke regnes den som ofrer det til det gode, det skal være en styggedom
(5Mos 21:22-23)
Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal han døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. Forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv.
(3Mos 7:15)
Kjøttet av et fredsoffer (takkoffer) som bæres fram som fredsoffer (takkoffer), skal etes på den dag det ofres. Det må ikke bli liggende noe av det til om morgenen.
(Gal 3:13)
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss (-) for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre (-)
Men den som eter kjøtt av Herrens fredsoffer (takkoffer) mens det er noe urent på ham han skal utryddes av sitt folk.
I Malakias blir alteret kalt for Herrens bord, på dette alterets bord korset framberte Jesus seg selv som et offer. Alt som blev ofret på alteret var Herrens del. Når Gud fikk sin del i gjennom Jesu offer, skjenker han vår del igjennom svingbrystet og løftes låret (Jesu Kristus kjærlighet og styrke)
Svingbrystet ble svinget fram og tilbake foran Herrens åsyn som tegn og bilde på at det i det ene øyeblikk tilhørte Herren og i det neste skjenkes som gave til presteskapet. Løfteslåret ble likeså løftet opp foran Herrens åsyn som bilde på at Gud godkjente offer gaven.  

Klikk her for å gå tilbake til:  Valg av offer

 GÅ TIL INNHOLD FORTEGNELSEN