2 Mos 30,17-21

Da israelitten legger merke til en annen person borte ved renselseskaret, spør han: ‘Unnskyld, men kan du fortelle meg hvorfor mannen der borte vasker hendene og føttene så omhyggelig?'

‘Vel, han er også prest, som du kan se på hans hvite drakt og det broderte belte. Han må vaske seg så han kan bli skikket til å gå inn i helligdommen som en renset prest. Det er ikke noe som er beregnet på deg, for du har nemlig ikke lov til å gå inn i det hellige. Du er en vanlig israelitt. Det er ikke engang tillatt for levittene å gå inn der, selv om de er prestens tjenere. De har bare lov til å gå inn i forgården, og å bære helligdommen og dens inventar på deres skuldre når Israel reiser fra sted til sted i ørkenen. Bare prestene kan gå inn, for de er ypperstepresten Arons sønner. Fordi Gud er hellig og de hele tiden gjør seg urene, har de fått strenge pålegg om å vaske seg i renselseskaret. Ellers ville de ikke noen gang være i stand til å utføre en ren tjeneste for Gud!'

Det var situasjonen på det Gamle Testamentets tid. For denne israelitten var ikke renselseskaret særlig viktig. Han fikk ikke lov til å gå lengre enn til alteret. For presten derimot var renselseskaret viktig; det var noe han daglig var opptatt med. Og for deg som leser dette, er renselseskaret også svært viktig med en gang du har akseptert offeret.

Vi er alle prester

De som har akseptert offeret er ikke bare renset for deres synder, de er også gjort til prester. I Åp 1,5-6 leser vi at den Herre Jesus elsker sine egne og har gjort dem til prester for sin Gud og Far. Nå er der et allment presteskap som består av alle troende. Alle Guds barn er prester. Det Nye Testamente anerkjenner ikke en spesiell prestestand, eller legfolk for den saks skyld.

Apostelen Peter sier til de troende han skriver til: Dere er ‘et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer . . . et kongelig presteskap . . . , så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys' (1 Pet 2,5,9).

Tvil

Hvordan kan det ha seg at så mange sanne kristne ikke har den visshet som troen gir? De har innrømmet at de var skyldige og fortapte. De har kommet til alteret (korset), og lagt hånden på offeret. De har hatt øyeblikk da de stolte på ordene ‘Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd' (1 Joh 1,7). Kanskje har de også takket for frelsen. Ja, det å takke er svært viktig, for takknemlighet skulle følge automatisk når en har mottatt en gave (Joh 1,12,13; Kol 1,12).

Men plutselig ble alt rundt dem mørkt igjen. De så med sorg at de fremdeles syndet. Det så ut for dem som om der ingen virkelig forandring hadde funnet sted i det hele tatt. De var den som de alltid hadde vært. Var deres omvendelse ekte? Tvilen trengte seg inn i deres hjerter.

Engang frelst, alltid frelst

Må vi omvende oss igjen og igjen? Må vi gjenta vår bønn om forløsning ved blodet, vi som stadig snubler og reiser oss igjen? Skal vi alltid være usikre? Det er helt klart ikke Guds tanke. Der er en misforståelse her som har oppstått fordi en ikke klart har forstått betydningen av alteret og renselseskaret.

Dette sier alteret til en vantro:

Du er en synder. Men på grunn av Kristi lidelse og død på korset, er verket fullendt. Hans blod gjør det mulig å gi alle som bekjenner deres synder og tror på Kristus, en evig forløsning. Verdien av Kristi verk varer for alltid. Det trenger aldri å gjentas.

Renselseskaret sier til den troende:

Du er et Guds barn, men du kan fremdeles bli uren ved synd. Denne urenhet fjernes ved at du bekjenner din synd. Av den grunn er den Herre Jesus vår talsmann hos Faderen. Han renser våre føtter ved vannbadet i ordet. Dette må ofte gjentas.

Vann renser

Renselseskaret er den andre gjenstand på veien til Guds helligdom. Det er fylt med vann. Hva betyr vann i Bibelen? Ef 5,26 sier at Kristus renser menigheten ved vannbadet i ordet. Joh 15,3 sier: ‘Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere'. I disse skriftstedene symboliserer vann Guds ords rensende virkning på en person.

Blod og vann

Etter at Kristus var død, stakk en soldat et spyd inn i siden hans, og vann og blod kom ut Joh 19,34. Blodet taler om forsoning, mens vann taler om renselse (1 Joh 5,6). Forløsningens blod blir anvendt på en person ved hans omvendelse. Etterpå er der en regelmessig gjentagelse av den renselsesprosess som utføres med vann, som renselseskaret minner oss om.

Med det samme vi forstår betydningen av forsoningen og har erfart den gjentatte renselse med vann, Guds ord, vil all tvil forsvinne. Vi kan fremdeles være i tvil om mange ting i vårt liv, men når det gjelder frelse har vi full visshet.

Del i ham og med ham

Folkene i Østen brukte ikke sko og sokker, men bare sandaler. Deres føtter ble derfor selvfølgelig snart skitne, spesielt når de svettet i varmt vær. I tillegg må vi huske på at

deres veier var langt mer støvete enn våre er. Siden det å ligge på møbelstoffet rundt bordet med uvaskede føtter ikke var tillatt, var det skikk å vaske gjestenes føtter før et måltid (Luk 7,36-50).

Den siste kvelden Kristus var sammen med sine disipler før sin død, kranglet de om hvem som var den største blant dem. Da vasket den Herre Jesus deres føtter. Han ble alles tjener. Dette ble for mye for Peter. Da sa Mesteren til ham: ‘Hvis Jeg ikke vasker deg, har du ikke del med Meg' (Joh 13,8). Det som er betydningsfullt her er uttrykket:‘del med Meg.'

Det å få våre føtter vasket gir oss ikke del i ham, det får vi ved alteret, ved korset. I vårt daglige liv må vi på en praktisk måte opprettholde den del - det er samfunn - med ham.

Behovet for å vaske føttene

En troende må alltid vende tilbake til renselseskaret, Guds ord. En som vandrer gjennom ørkenen kan ikke unngå å bli skitten på føttene. På samme måte vil hver eneste troende bli uren av det onde, selv når han ikke er seg bevisst å ha begått synd. Ting vi hører og spesielt ting vi ser i verden blir en årsak urenhet i våre liv. Selv om vi ikke har begått en synd, trenger vi likevel å bli renset ved renselseskaret igjen og igjen.

Hvem vasker føttene våre?

Selv om det er vanskelig å tro, er det den Herre Jesus selv som vasker føttene våre. Ved hjelp av vannet, som er Guds ord, virker han i sine egne.

Kanskje vi hører ordet, eller leser det selv. Uansett på hvilken måte det kommer til oss, så har det en evne til å ransake oss, så vi kan se det gale vi har gjort. Den Hellige Skrift er ren og fullkommen, slik at vi i møte med Ordet oppdager at dette eller hint er galt i vårt liv.

Dette er hans måte å få oss til å innrømme det gale vi har gjort. Han leder oss til å angre og bekjenne det vi har gjort. Med det samme vi har bekjent, er vi tilgitt. Da har vi som troende et renset liv.

Denne renselsen finner sted fordi den Herre Jesus er vår talsmann hos Faderen. 1 Joh 2,1,2 sier først, ‘Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde'. Det er hva Faderen forventer av sine barn, selv om han vet at i praksis ender det ofte annerledes. Derfor fortsetter verset på denne måten: ‘Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige.' Med andre ord, dersom noen synder er hans situasjon allikevel ikke håpløs, for vi har en talsmann hos Faderen.

Når bør vi bekjenne?

Noen venner diskuterte dette som har med fotvasking å gjøre. En sa: ‘Jeg har gjort det til en vane på lørdagskvelden å granske alt som ikke har vært rett i mitt liv de siste dagene. Jeg bekjenner så dette for Gud og kan dermed starte søndagen med glede.' En annen uttrykte det slik: ‘Jeg venter ikke til lørdag kveld, jeg tenker over alt jeg har

gjort hver kveld før jeg går og legger meg.' Til slutt forklarte den tredje hvordan han praktiserte dette: ‘Hver gang jeg gjør eller sier noe som er galt, bekjenner jeg det umiddelbart, eller i det minste så snart som mulig. Idet en gal tanke dukker opp, dømmer jeg den, og forviser den fra mitt hjerte.'

Hvem av disse tre synes du handlet mest i samsvar med Mesterens vilje? Hvem av dem gjør seg mest nytte av Kristi tjeneste som talsmann?

Et barn

Når et barn er ulydig mot sin far eller mor, er det fremdeles deres barn. Deres familieforbindelse har sin grunn i fødsel og kan ikke forandres eller gjøres til intet. Men et barn som har oppført seg dårlig kan ikke være lykkelig eller nyte et nært forhold til sin far - der er blitt en avstand mellom dem.

Det er det samme med en troende som har syndet. Han er fremdeles et Guds barn, men han har vært ulydig og kan derfor ikke glede seg i samfunnet med Faderen. Han har ingen frihet til å be og savner samfunnet med Faderen. For at samfunnet skal bli gjenopprettet, må han ærlig bekjenne sin synd. Han behøver ikke komme som en fortapt synder til Gud, men heller som et barn til sin Fader.

Det er betydningen av renselseskaret. Det er åpenbart av stor viktighet i den troendes liv. Renselseskaret formaner ham til å vandre forsiktig, så han ikke gjør sin Fader sorg. Men hver gang han faller og ved nåde blir reist opp igjen, får han en fornyet fred og et fortrolig samfunn med sin Fader som ikke kan beskrives med ord.

Den utrettelige tjener

Kjære bror og søster, la Kristus få vaske dine føtter. Bekjenn alltid dine synder, så du kan bli gjenopprettet til samfunn med ham! Han blir nemlig bedrøvet når du ikke gjør det, og han gleder seg når det skjer. Vi kan med sikkerhet si at det gjør ham vondt når du ikke er i hans nærhet. Åpne ditt hjerte for ham. Tillat ham å fjerne alt som vil hindre din fred. Dersom du gjør det vil der bli mer kraft i ditt liv, mer velsignelse for deg, og mer frukt for ham.

Hvor ufattelig stor må ikke vår Frelsers kjærlighet være! Å vaske våre føtter er ikke akkurat en behagelig oppgave, likevel gjør han det igjen og igjen. På jorden var han en tjener for alle. Han er fremdeles vår tjener. Han ber for oss. Han lever for oss. Når vi er med ham i herligheten, vil han ikke lenger vaske våre føtter. Men selv da vil han forsette sin tjeneste. Selv i himmelen vil han tjene sine egne. Han vil gjøre det i all evighet (Luk 12,37).

All hans tjeneste er tilgjengelig for alle hans egne!

Størrelsen

Ingen dimensjoner er oppgitt når det gjelder renselseskaret. Dette er kanskje fordi den nåde som renser den kristne under hans vandring her er uendelig? Dessverre er det ofte slik at en kristen går seg vill og synder. Men Gud er alltid rede til å rense oss og gjenopprette oss etterat vi har bekjent våre nederlag. Hans kjærlighet er grenseløs.

Kvinnenes speil

Hvor kom kobberet fra som renselseskaret ble laget av? I 2 Mos 38,8 leser vi at renselseskaret ble laget av kvinnenes speil. De hadde gitt dem til bruk i Guds tjeneste. På den tid var der ikke glass, så speilene ble laget av polert kobber. Hva hadde disse speilene blitt brukt til? Kvinnene hadde sett på sitt speilbilde, og kanskje til og med beundret seg selv. Det som engang hadde stimulert deres forfengelighet, skulle nå tjene en høyere hensikt. De gav sine speil til Gud og han fikk dem smeltet om for å gjøre dem til en kostelig gjenstand i sitt hus. Det ble laget et nytt slags speil av dem, et speil som skulle medvirke til at de gransket sine feiltrinn og dømte seg selv. I Guds ord, som vannet er et bilde på, kan vi granske oss selv som i et speil. De feilene vi da oppdager kan fjernes, og vi blir renset.

Kvinnene gav kobberspeilene sine til tjenesten i hans hus. Har vi noen gang gitt noe til Gud? Gud har gitt oss evner og gaver. Beholder vi disse for oss selv? Eller overgir vi dem til hans tjeneste? Om vi gjør det, vil han gjøre noe skjønt ut av dem. Det som blir gitt til ham, vil han forvandle. Han renser det og bruker det til sin egen pris og ære!