Når vi først har passert igjennom det første forheng og nå står inne i Tabernakelets forgård

Når vi først har passert gjennom det første forheng og nå står inne i Tabernakelets forgård. Det første du vil se er brennofferalteret. Det var her prestene slaktet offerdyrene. Blodet ble stenket på alteret og kjøttet ble brent som offer til Herren. Her fikk mennesket tilgivelse og forsoning. Det heter seg at den som bar fram offeret til soning for sin synd, skulle legge sine hender på offerdyrets hode. Ved håndspåleggelse overføres skylden til offeret.

Guds fokus blir dermed flyttet fra den skyldige til offerdyret slik at mennesket i Guds øyne blir satt fri. Her kan det være på sin plass å henvise til skriften som et eksempel på Jesu offer: "Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham". Jes 53:6.

Offergjerningen skjer ved alteret. Her blev Jesus Kristus selv vårt offerlam.

Offerhandlingen gir oss frimodighet til å gå like inn i helligdommen. Kjerubene som var satt til å vokte veien med luende sverd inntil edens hage, må nå senke sine sverd som de gjordet da blodet ble strøket på

dørstolpene. Da forstår vi at gjennom Jesu blod ble Satan avvæpnet og ute av stand til å hindre oss til å tre inn i Helligdommen. Jesus beseiret ikke Satan for sin egen del, men for oss. La oss se hva skriften sier oss: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset". Kol 2:15. Når du er ett Guds barn er Satans herredømme brutt. Gjennom Jesu blod er vi fullkommen fri. Skriften forteller oss hvem som hadde herredømme. La oss lese: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt". Luk 4:5-7
Når jeg står ved brennofferalteret, ved Korsets fot, er min synd slettet ut. Satans herredømme er slutt. Min vandring er begynt. Jeg har vaskekaret (kobberkaret) i sikte.
Jeg går videre fra korset til vaskekaret. Karet er fylt med vann. Her vasket prestene seg og ble helliget før de gikk inn i helligdommen. Når jeg står her ved vaskekaret ønsker jeg å forstå hva Gud vil vise meg. Av hele mit hjerte ønsker jeg å være Gud til behag. Men bare han kan vise meg veien ved den Hellige Ånds åpenbaring. Jeg ble korsfestet med Kristus, gjennom hans død ble jeg fri. Her kom jeg til troen på Jesus. Nå står jeg ved vaskekaret - min vandring fortsetter. Like foran meg ser jeg inngangen til Helligdommen. Om jeg skal gå inn gjennom forhenget må jeg ta prestene som forbilde. Jeg må legge av meg min hverdagslige vandringsdrakt og ikle meg den Hellige prestedrakten. La oss se hva skriften lærer oss: "Vaskekaret satte han mellom sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å vaske seg med. Og Moses og Aron og hans sønner vasket sine hender og sine føtter i det. Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, vasket de seg, slik som Herren hadde befalt Moses". 2M 40:30-32. Videre kan vi lese: "Og du skal salve vaskekaret og dets fotstykke og hellige det. Så skal du føre Aron og hans sønner fram til inngangen til sammenkomstens telt og vaske dem med vann. Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest.
Hans sønner skal du også føre fram og kle dem i underkjortlene. Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt". 2M 40:11-15.

La oss nå lese hva det står skrevet om brennofferet: "Når en prest ofrer brennoffer for noen, så skal huden av det brennofferet han har ofret, tilhøre den samme presten". 3M 7:8. Alt ble brent opp på alteret unntatt den ytre drakten (huden). Når vi har overgitt vårt indre helt og fullt, og det gamle er oppbrent, står vi ved vaskevannsfatet. Det gamle mennesket er nå avkledd. I denne fase skal vi se på Paulus ord: "For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus". Gal 3:27. Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, Kol 3:12. I denne kledning setter vi kursen mot helligdommens forheng. Med stor frimodighet entrer vi helligdommen.

Fra vaskevannsfatet fortsetter ferden til det første rommet i åpenbaringsteltet. Det første som slår deg er det skinnene lyset fra de gullbelagte veggene. Lyset kommer fra den syvarmede lysestaken som står på venstre side i rommet. Lysestaken kaster sitt lys mot skuebrødsbordet som står på motsatt side. Rett fram mot forhenget til det aller helligste står røykofferalteret. I dette rommet finnes ikke annet lys enn fra lysestaken. Dette lyset representerer Den Hellige Ånd. Til sammen med Gud utgjør Den Hellige Ånd den eneste belysningen i Helligdommen. Vi kan ikke forklare Guds verk med psykologi, historie, filosofi eller arkeologi. Det eneste lys som kan belyse de Åndelige sannheter, er den Hellige Ånds lys. Når du står ved skuebrødsbordet ser du et forbilde av Jesu Kristi kropp. Derfor skal vi gå fram til bordet og tjene Herren etter hans ord. I manges kristnes liv forsømmes ordet. Vi må vende oss til Guds ord og lese det hver dag. Hver dag bør vi stå innfor brødet. I dag spiser jeg av ordes brød. Det får meg til å tro på det. Han åpenbarer seg selv gjennom ordet, så jeg kan vokse og dele livet med andre også. Om vi tenker på denne måte, får vi hunger etter Guds ord. Gjennom kjærlighet til ordet får vi åndelig næring.

La oss nå gå enda et steg videre fra skuebrødsbordet til røkelsesalteret. Der brenner prestene røkelse hele døgnet. Dette fyller hele Helligdommen med en velluktende duft. Da presten tente røkelsen gikk han til brennofferalteret og tok glør fra alteret. Offeret var da brent helt opp - en fullstendig indre overgivelse. På dette grunnlag kunne røkelsen tennes. Våre bønner må være grunnet på en fullstendig overgivelse av våre gamle liv som ble oppbrent ved brennofferalteret. Når røkelsen blir tent på dette grunnlag er det en velbehagelig duft for Herren. Lovprisning er en velbehaglig røkelse som vår Himmelske Fader vil skal fare over våre lepper.

Vår vandring er ennå ikke slutt. Nå står vi like foran forhenget til det Aller Helligste. Dette forheng var brodert med kjeruber, som våket over veien inn til livet med Gud.
"Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet". Matt 27:51.

Det var han vår Frelser som banet vei. Uten ham ville veien vært stengt. Det står skrevet: "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød". Heb 10:19f.

Ja, der står vi ikledd hans kjød. Du minnes vel Jesu ord? "Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv". Joh 6:51

Ikledd Jesu Kristus kan vi med frimodighet tre inn bak forhenget til det Aller Helligste. Der møtes vi av Pakts Arken (Nådes Arken). Guds Herlighet hviler over Arken. Når vi leser dette skriftsted forstår vi hvilken nåde Gud har vist oss.
"Og Herren sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til nådestolen som er over arken, for at han ikke skal dø. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen". 3M 16:2

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen". Heb 10:19.

Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg .Joh 14:6