Menigheten i Laodikea

Åp. 3, 14 - 22

14. Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15. Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. 16. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. 17. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 18. så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se. 19. Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! 20. Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. 21. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på Hans trone. 22. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Laodikea, - den menighet "vekkelsesforkynnere" elsker å trekke frem for å skape uro i hjertene. Og det kan den med all god grunn snart komme til å virke, - men i hvilke hjerter? Hvem av dem som er av sannheten, vil ikke føle seg både truffet og dømt av ordet om lunkenhet f.eks.? - for de finner jo ingenting hos seg selv som de er fornøyd med!
Bare prøv å tenke deg den situasjon, om Herren skulle ha talt dette budskapet til Smyrna- og Filadelfiamenigheten! - de ville rett og slett ha gått til grunne i fortvilelse. Men nå gjorde Han jo ikke det, hjertekjenneren! Det er dessverre ikke alltid tilfelle med oss.

Det er en som har sagt det slik, som en sjelesørgerisk regel: - der hvor frykten for lunkenhet er, der er ikke lunkenheten!
Du ser på denne menigheten vi nå står overfor, der var så visst ikke frykt for lunkenhet! - nei, det var vel det de fryktet minst av alt. Men det som de fryktet minst av alt, det var nettopp det som var deres problem. Det er noe å legge seg på hjerte og minne! Det er nemlig hva du igjen og igjen ser, og blir minnet på, når du leser i Skriften, fra Kain av, som bar frem sitt falske offer i den tro at det strakk til. Han så på sitt offer og tenkte, alt er i orden for min del. Men så kom Herren, og så vet vi hvordan det gikk.
Sånn også med Laodikeamenigheten her, - de mente å se Herrens velsignelse og åndelig rikdom i så mangt i menigheten, - og om noen hadde spurt dem: Men hvor er Jesus, deres Herre? - ja, så ville de ha pekt på all denne deres rikdom og sagt: Ser dere Ham ikke?

Men om Herren selv skulle ha svart på spørsmålet, og det gjør Han jo også, så lyder det: "Se, jeg står for døren og banker!"
Utenfor! - og ikke bare utenfor, men utenfor en stengt dør! Man banker jo ikke på en åpen dør! De hadde rett og slett, i sin lunkenhet, - det vil bl.a. si, - deres selvtilfredshet, - stengt Herren ute!

Nå er det oss det gjelder! - vi har menigheter som er tilfredse, ja, over all måte tilfredse, med sin rikdom i form av nådegaver i funksjon, store inntekter økonomisk, stadig økende medlemstall, utvidet virkeområde osv., - og det er jo gjerne slik vi ser for oss Laodikeamenigheten, og det er vel rett det, dette er det mest vanlige der hvor selvtilfredsheten råder, - men så har du jo også på den andre siden, dem som har sin rikdom i sin fattigdom, rike på syndserkjennelse og syndsbekjennelse, rike på svakhet og skrøpelighet og snubling og fall, og dermed anger og gremmelse og tårer. Det er da tale om en hyklet fattigdom!

En kan si om andre kristne, - og det har jeg hørt: "De flyter jo over av salige følelser, frelsesvisshet, o.l., men hva skal en annen stakkar da si!" Ser du?
Det kan godt hende at hans bedømmelse av de andre var helt rett, men han har ikke mer enn uttalt dette, så plasserer han seg selv i sentrum. Han skyver de andre bort bare for selv å ta deres plass!
Kjødet, det gamle menneske, er ikke alltid så snart å avsløre, verken hos seg selv eller andre, og spesielt ikke der hvor det går alvorlig inn for gudsfrykt og åndelighet. Men der hvor det gamle menneske blir gudfryktig og åndelig, der er det nettopp lunkenheten som oppnås, og det er den du møter i disse menneskene. Det er noe vemmelig, noe kvalmt, noe du ønsker å spy ut av din munn, om du skulle være så uheldig å få det inn dit.

En levende kristen kan sitte midt i en menighet, og registrere at her skjer mange underlige ting, her er utfoldelse av stor kraft og stor iver, - men jeg føler bare på en inderlig trang etter å komme meg ut herfra! - det jeg fikk av Herren trives ikke her! Og så kommer han i anfektelse!
Det var slik Smyrna- og Filadelfiamenigheten hadde det, - og i tillegg så måtte de tåle spotten fra disse rike, - de som kalte seg sanne jøder, men i virkeligheten var Satans synagoge!

Det var ennå håp for Laodikeamenigheten, - det ser vi av at Jesus i det hele tatt oppsøker den, og banker på døra, - men den var i alle fall i ferd med å utvikle seg imot å bli Satans synagoge! Kan du tenke deg det! - denne så tilsynelatende vellykkede menighet, - om en kun så på det ytre, så ville det bli oppfattet som et ondsinnet og djevelinspirert angrep på en sann Guds menighet, å antyde noe så alvorlig som å hevde at den nå var på vei ned i sluket, til å bli en del av selve Satans rike.
Kan det gå så ille med en menighet?
Er det noen ting vi skal være særlig oppmerksomme på i dag, så er det Skriftens ord om de forførende ånder, luften er full av dem, vi innånder dem alle vegne!

Nå skal vi ta imot noe gledelig, alle sammen; - Jesus kom ikke tomhendt til denne menigheten, Han hadde med seg store gaver, der Han sto og banket, men Han kunne ikke gi dem disse, så lenge de var rike i egne øyne, - de trengte å få salvet sine øyne så de kunne se sant! - og de behøvde bare å be Ham om det, så skulle de få det! At Jesus her taler om å kjøpe av Ham, forandrer ikke noe på det for den som har innsikt i evangeliet, i Guds nåde: Bare hør: "Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!" (Jes. 55,1).
Han var kommet for å gi Laodikeerne noe, noe som de virkelig trengte! Han er også her nå for å gi deg noe, - ikke nødvendigvis det du selv ønsker deg, og selv mener at du er i behov av, men det du virkelig trenger! Vil du be Ham om det nå? Gjør det! Du skal få det, så sant Herrens løfte står fast! Tenk hvilken mulighet du har, akkurat nå, i denne stund! - bare be Ham, så skal du få det!

Dette var laodikeernes situasjon nå! Det er som om tiden står stille akkurat i slike situasjoner! - nå gjelder det, at de har hørt og forstått rett, så de ikke velger feil! - eller er frafallet kommet så langt, og stikker det så dypt, - har djevelen fått blindet dem så, at de ikke lenger er å nå? Man hegner om det man har, - iallfall mener seg å ha, - i stedet for å legge det alt i Guds hånd!

Selv Luther tok feil i visse ting, og det finnes ikke noen ufeilbarlig pave på jord, det er bare én som har fullkomment rett i alle ting, og kjenner all sannhet, det er Jesus! - og det er Han som kaller på deg gjennom slike ord: Kom til meg! - jeg er den som har det du trenger til!
Og la oss se på de gavene Han her hadde med seg: "Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se."
"Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik!" Vil du ikke gjerne bli rik? Og du vil vel gjerne bli rik ved hjelp av ekte gull, og ikke ved etterligning av det! For da kunne jo noen komme og finne ut av det; - men dette er jo falskt, dette er ikke ekte! Hvordan ville det da gå med din rikdom?
Men det du har fått av Ham, - det kan ingen, verken i himmel eller på jord sette fingeren på, det er sann rikdom! - og nå tilbyr Han deg det!
"Hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue!" Er det noen som er av sannheten som ikke ser på dette som en uutsigelig stor og verdifull gave? - jeg tror ikke det. Tenk all min synd skjult! Alt! Og da ikke bare for andre mennesker, men for Gud selv! Da kan en synge med frimodighet med Brorson: "Jeg skal opp i dommen stå, Inn med fryd i himlen stige, Og i herlighetens rike Skal jeg livets krone få." Ja, tenk det! - er ikke dette en stor gave? - og den er rakt deg nå!
"Øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se!" Er det noen liten gave? Det motsatte er å tumle omkring i mørket, uten evne til å se de uttallige farene en står overfor, - og enda verre, være uten evne til å se, hvor veien går hjem til himlen!
Du ser på deg selv, - en hjelpeløs, fortapt synder, - du ser På Jesus, - synderes frelser og forsoner, ja, synderes venn! Det er hva øyensalven gir deg del i! Er det noe å ha? Han har stilt det foran deg nå, - be Ham så får du alt!

Skal undre meg på om laodikeerne tok imot det? - det står det jo ingenting om, - men det er det jo heller ikke så viktig for oss å vite, - men har du tatt imot det nå? Det er viktig det!
Kanskje ble det for tungt for laodikeerne å måtte innse sannheten, etter så lang tid i den behagelige løgnen, for hva var sannheten? "- du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken!"
De visste det ikke, står det. Men de visste det nå, etter at Herren hadde talt med dem, - nå var de iallfall uten unnskyldning, om de noen gang hadde hatt noen før.
Har Herren talt noe til deg, da vet du jo sannheten, og er uten unnskyldning! - Du er også uten unnskyldning om du går herfra nå, med den tanke, at Han ikke har kjøpt deg til Gud med sitt blod!
Det er på tide å tro ikke sant! - det er Herren som har talt det til deg!
Laodikea så på sin rikdom og tok feil! - nå må ikke du se på din fattigdom, din synd, din skrøpelighet, og ta feil! Du er kalt til å se på Jesus!

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg."
Tenk det er hva Herren vil? - himmelens Gud og skaper av himmel og jord, - dette er hva Han vil; - Han vil holde måltid med deg! Han vil altså at du og Han skal sitte sammen i fortrolig samtale ved bordet! Er det ikke fint, når du begynner å se hvem Herren er? Han vil gjerne sitte ned med meg! - som en venn gjør det! - og så vil Han dele sitt, seg selv! - med deg!
Ja, dette er utrolig fint! - men dersom du tenkte at det stanset der, så tok du aldeles feil, for hør fortsettelsen også: "Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på Hans trone!"
Kan du se for deg deg selv på en trone i himmelen? Neppe! - ikke om du er av sannheten iallfall. Men det er Jesu mål for deg!
Å seire, det er å bli i det du hørte fra begynnelsen! Det er også derfor Han griper inn overfor denne menigheten, for den var i ferd med å lide det endelige nederlag! - å bli sugd ned i avgrunnen, i mørkets rike, med all sin formodentlige rikdom!

"Jeg fattig var, er verre vorden, Ser mer og mer av hjertets dynd," skriver Per Nordsletten i sangen sin, - og fortsetter så: "Dog får jeg være Jesu brud, Å du forunderlige Gud!"
Det er å bli bevart i det du hørte fra begynnelsen!